Det er liv i prinsen !

Som beskrevet tidligere, var vår AmIMG_2695erican Brown Ale en nedtur når jeg  åpnet den etter karboneringen. Det var ikke noe futt i den overhodet. Siden den gang har flaskene fått lov å stå inne på gulv med litt varme i, samtidig som jeg har ristet dem skikkelig i håp om å vekke gjæren som lå i bunn til ny aktivitet i varmere omgivelser. Så åpnet jeg nå på nytt en flaske etter litt over en ukes lagring på denne måten og voila – det ble kullsyre og skum denne gangen!

Jeg vil fremdeles si at dette nok ikke er den beste ølen vi har laget, men den ble helt ok nå med kullsyren på plass. Det er mulig det som nå mangler for å få suksess med mørk øl er det Lars Erik har lest seg til om vannets betydning og helt spesifikt PH-verdien som må justeres for å få dette til å bli optimalt. Vi gir ikke opp, men jeg tror det kan være greit å brygge noe litt lysere saker et par ganger igjen før vi tar en ny mørk en …

Er du den slitsomme «bryggenerden» ?

Often when we find ourselves falling astray, it’s the people we love who lift us up and set us back on the right path. That was certainly true for David Embler, a 31-year-old copywriter from Ventura, CA. When he started brewing his own beer using a starter kit he ordered online, it was his friends who came to his aid and helped him stop.

Les hele historien her 🙂

Prins med lite futt i

Så har vi prøvd vår første American Brown Ale, Prince of Tonga. Den er mørk og fin i fargen og duften gir klare kaffetoner. Smaken har også mye kaffe i seg og litt bitterhet. Det som imidlertid skuffer litt, er at det er veldig lite kullsyre i dette ølet. For første gang har vi brygget et øl jeg mener er for dødt. Hvorfor det ender opp slik når vi har gjort det samme hver gang, må vi prøve å finne ut av.

Det er mulig dette kan ta seg opp litt med noe videre lagring i romtemperatur, men jeg er redd dette forblir en litt slapp øl. Om det er for lite fart i den gjæren som er igjen i flaskene, vil den jo ikke klare å spise sukkerbiten og lage mer CO2 …

Jolebrygget midt på treet

Jolebryggforeningen av det siste Oddetall har nylig avholdt sitt årlige arrangement med testing av juleøl fra polet. I år var testen for første gang lagt om slik at det ikke lenger var noen av alle de «tradisjonelle» julølene med som vi vanligvis tester. Årsaken er rett og slett at mengden juleøl (både norske og utenlandske) er for stor. Dette medførte at testen i år ble av polutvalgets «nye øl» og da ble det både utenlandske og norske med i testen.

Uten å ha en fasit på samlet score fra alle testerne, kan vi nok allikevel våge oss på å utrope svenske Mohawk som beste bryggeri med 3 veldig gode juleøl. Deres Snowmelter var fantastisk god og slik foreningen mener en god juløl bør smake, dufte og se ut. De skriver selv om den at «Den heter Snowmelter. Men skulle lika gärna kunna heta Imperial Milk Chocolate Oatmeal Coffee Stout. En fyllig, kraftig öl som gör sig bäst i lugn och ro kanske med lite mörk choklad vid sidan. Servera källarsval i ett vinglas eller en konjakskupa. En öl för vintermörker.»  http://mohawkbrewing.se/beer/mohawk-snowmelter/

Av norske bryggerier som hevdet seg i testen, var etter min oppfatning både Austmann sin Stille Natt og Vinter fra 7 Fjell eksempler på øl som kom helt opp i toppen av rangeringen. Ellers var typisk de kontinentaleuropeiske for lyse for flertallet og ofte for søte.
Shølbryggeriet stilte også med eget Jolebrygg for første gang og det var knyttet stor spenning til testernes respons på denne. Det var dessverre litt skuffende første forsøk. I selskap med alle de andre ølene i denne klassen, var det tydelig at vårt øl hadde for lite «kropp» og sødme til å nå helt opp. Litt bitterhet og krydder var på plass, men foreningen mener unisont at det skal mer sødme til for å være i toppsjiktet her. I min egen bok kom den omtrent midt på treet. Dette gjør oss motiverte  for å brygge på nytt med noen justeringer både i malt-mixen og kanskje også gjærtypen. Det er nesten vanskelig å skulle vente helt til neste september/oktober med forsøket  🙂
Ellers kan denne artikkel om juleøltester i media anbefales. Mye velskrevet her og forfatteren er faktisk innom mye av det vi snakker om hvert år i Jolebryggforeningen – hvordan skal en god juløl være?