I dag ble batch #012 Restful Imperial Black IPA tørrhumlet. Vi gikk for en blanding av Simcoe og Ahtanum. Egentlig hadde vi tenkt Amarillo, men vi fikk lyst til å prøve noe nytt, og Ahtanum så spennende ut (og ligner jo litt på Amarillo). Duften var det i hvert fall ikke noe å si på. Har god tro på dette. Tørrhumla gikk rett i primærkarene. Ingen omstikking.

Vi tappet en prøve også. Den viste en SG på 1.023. Overraskende høyt etter en uke synes vi. Er vel det høyeste vi har målt.

Og så smakte vi (selvfølgelig). Og det smaker knallbra! Selvfølgelig er det en del restsødme enda, så det er fyldig og søtlig, men for min del trenger jeg ikke å gjære ut så mye mer. Når tørrhumla får gjort sitt tror jeg dette blir kjempe!

Vi hadde litt lyst til å gjøre noe rart med det ene karet denne gangen. Siden vi splitter batchen i 2 25l kar i stedet for ett 60l kar så har vi jo den muligheten. Så da slapp vi like godt oppi 20 tørka chili i det ene karet. Skal bli spennende å smake hva det gjør. Mulig det blir alt for mye, men det er jo 25 l væske så det må jo litt til!

Neste helg er det tapping!

Lørdag 6. juni brygget vi vår 12. batch. Ett år har gått siden første gangen og vi begynner vel å føle at vi har ganske bra kontroll på dette nå. Denne gangen prøvde vi oss på noe vi har snakket om en stund, nemlig å bruke en masse av restene våre og lage vår egen oppskrift.

Hva dette blir er jo ikke godt å si, men det blir i hvert fall svart, sterkt og bittert. Forhåpentligvis også fyldig/søtt.

Denne gangen gikk ALT som det skulle. Jeg kommer ikke på en eneste feil vi gjorde underveis. Merkelig. Sikkert et eller annet, men jeg klarer altså ikke å komme på noe.

All malt ble malt opp mens vannet varmet seg i Speidelen. I vannet fylte vi på med bryggesalter og melkesyre. Vi har for første gang brukt www.brewersfriend.com og der er det en kalkulator for vannkjemi som vi brukte. Tidligere har jeg kontaktet Asker og Bærum vannverk og fått informasjon om innholdet av diverse mineraler. Basert på den informasjon og forskjellige vannprofiler som man finner på Brewersfriend så kan man bruke saltene til å justere seg inn til vannet fra en gitt region. Vi valgte å bruke en skotsk profil som skal fungere med litt tyngre øltyper og håper det skal gi oss litt fylde i denne ølen.

Vi tilsatte altså 14 kg malt denne gangen og 4 l/kg vann, dvs. 56 liter. Dette er så godt som maks av hva Speidelen klarer. Maltrøret var ganske stappfullt og etter at alt var på plass var vannspeilet nesten over kanten til maltrøret.

Molasses sukkeret og spraymaltet tilsatte vi i kokingen, rett etter oppkok.

Ellers var alt som vanlig. Ikke noe spesielt å rapportere.

Ølsmakingen denne gangen var sammensatt av litt fra polet og litt fra et innkjøp et par av oss gjorde når vi var i St Andrews, Skottland og spilte golf for en liten stund siden + en gjest fra Systembolaget.

Middagen var som vanlig strålende med grillede nakkekoteletter marinert i 48 timer i vårt eget Prince of Tonga Brown ale. Knall!