Rengjøring og desinfeksjon underveis og etter endt bryggedag

De tre viktigste tingene når man brygger øl er renhold, renhold og renhold. Dette høres skremmende ut for en fyr som ikke er vant til å ha det så vannvittig rent rundt seg. «Litt skit renser magen» er et motto som etterleves i vårt hus.

2014-07-06 17.20.24Hva gjør man da når man hører utsagn som ovenfor og man er skikkelig klar for å lage godt øl? Man overdriver. For sikkerhets skyld. Men etter en stund så må man tenke seg om litt og prøve å finne ut av  hva som er godt nok. Etter å ha brukt nesten en kilo PBW på å prøve å rengjøre noen flasker så er det vel på tide. Det hadde vært billigere å kjøpe nye flasker hos Bryggselv.no…

Så jeg tenker at det er lurt å lage seg en beskrivelse av hva vi egentlig gjør av rengjøring. I første omgang tenkte jeg å konsentrere meg om det vi gjør underveis og etter en bryggedag. Så får vi ta tak i dette helvetet med flasker etterpå.

Så her er hva vi gjør underveis og etter bryggedagen:

Underveis på bryggedagen bruker man jo en del utstyr. Kverna som vi bruker til å male malt med vasker vi ikke. Vi bare blåser den ren. Tror kanskje ikke vann er det beste å bruke der. I hvert fall ikke før den begynner å bli synlig møkkete. Er litt redd for rust, og så er jeg litt redd for at det blir kliss om fuktighet blir liggende til neste gang det skal males.

Alt annet av utstyr som baljer, øser, meskespade, o.a. som aldri skal i kontakt med noe annet enn varm vørter vaskes med klut, vaskebørste og varmt vann, noe av det tas i oppvaskmaskin. Speidelen med alt innhold, dvs. maltrør med filtere, løftestenger, lokk, o.a. vaskes også med varmt vann og i den grad vi bruker børster er de myke. Mikrofiberkluter funker også bra.

Så kommer man til nedkjøling hvor vi bruker en kjølespiral og  selvfølgelig selve Speidelen. Dette er vi jo avhengig av at er skikkelig rent. Speidelen koker vi jo i minst en time, så der er det i hvertfall desinfisert. For å sikre at kjølespiralen også er desinfisert så setter vi den ned i vørteren 15 minutter før kokingen er ferdig. Før vi setter i gang å tappe så sprayer vi litt StarSan løsning på krana da dette er det eneste den nedkjølte vørteren vil komme i kontakt med.

Gjæringskarene har vi tidligere i prosessen fylt med ca 3 l StarSan løsning, rullet rundt/ristet og latt stå i en times tid. Dette heller vi ut og så sprayer vi litt StarSan løsning her og der før vi begynner å tappe. Når tappingen er ferdig, pitcher vi gjæren.

Og gjæren er jo et kapittel for seg. Enten kommer den i form av starter som kanskje er dekantert, kanskje ikke (avhenger av størrelsen), eller rehydrert tørrgjær. Uansett, ALT som kommer i kontakt med gjæren desinfiseres med StarSan løsning. Siden vi deler gjæren i to gjæringskar bruker vi to beholdere som vi fordeler gjæren i. Rehydrert tørrgjær er rehydrert i vørter som er nedkjølt til 20 grader og den er det jo superviktig at ikke kommer i kontakt med noe som ikke er desinfisert selvfølgelig. Her bruker vi StartSan på alt! Det samme gjelder når vi lager starter.

Når gjæren er pitchet sprayer vi lokkene og setter dem på, dypper fingrene i StartSan løsning, holder for hullet til gjærlåsen og rister med vår emininte Ylva-metode. Gjærlåsene har ligget i Star San i noen timer og vi fyller dem med litt StarSan løsning og setter dem på.  Og så er det klart!

Men det er det jo ikke…

Nå begynner opprydningen og forberedelsene til neste gang. Maltet skal sorteres som matavfall og her i Asker betyr det å spa det over i noen knertsmå poser som ikke tåler noenting. Skitjobb. Også må det ryddes og vaskes.

Hovedjobben er Speidelen. Trub’et tømmer vi i komposten om sommeren og i toalettet om vinteren. (Ja, jeg vet at dette ikke er helt etter boka, men dette er umulig å helle i posene og få kastet i søpla. Det er flytende. Så det eneste mulige stedet er dessverre avløpet.) Når trub’et er ute spyler vi Speidelen innvendig mens vi vasker den med en mikrofiberklut. Kun vann. Det samme gjør vi med spiralen. Det blir rent nok av dette. En gang i blant (etter hvert 5. brygg ca) kjører vi vask med PBW i tillegg for å være helt sikre. Vi fyller da Speidelen med ca 20l vann med ca 100g PBW (på boksen står det 7-14g/l, men vi bruker 5g/l da vi ser at mange på for eksempel Norbrygg sitt forum bruker helt ned i 1g/l), kjører pumpene litt og varmer den opp til 50-60 grader. Deretter slår vi av og lar den stå over natta med PBW løsningen i. Dagen etter tømmer vi den (litt gjennom krana, resten helles ut) og skyller ut med dusj og varmt vann før vi tørker den med et håndkle. Pumpene demonteres og skylles i varmt vann og tørkes før de settes sammen igjen.

Og SÅ er det klart. Neste steg er når det skal tappes på flasker. Da skal gjæringskarene og utstyret man bruker ifm. tapping rengjøres. Og før det skal flaskene vaskes, men det får få et eget innlegg.

5 kommentarer til “Rengjøring og desinfeksjon underveis og etter endt bryggedag”

  1. Ser fra linken du viser til at vi skal «Sprinkle the yeast in minimum 10 times its weight of sterile water or wort at 27°C ± 3°C (80°F ± 6°F). Leave to rest 15 to 30 minutes. Gently stir for 30 minutes, and pitch the resultant cream into the fermentation vessel.» Virker som det er temperaturen som er viktig, at den er litt høyere (24-30 grader), men at man kan bruke vørter eller vann. Uansett – vann er jo egentlig enklere, så vi bruker det!

    Når det gjelder å kjøle ned til 16 grader så tror jeg vi sliter litt. Kaldtvannet i springen ligger på ca 15 grader og det er jo det vi kjøler med. Nedkjøling til 16 grader vil ta tid… Men vi får se hva vi får til!

    Uansett: Tusen takk for at du tar deg tid til å gi tilbakemeldinger! 🙂

    1. Helt oversett at de skriver «sterile water or wort». Men vet at jamil zainasheff i boka Yeast og John Palmer i How to brew, anbefaler kokt, nedkjølt vann til riktig temperatur.

      Og riktig temperatur på vannet man rehydrerer i er nok viktig, optimal temperatur for gjæren er ca 30 grader. Da trives og formerer seg aller best. Men lager litt uønskede smaker som er grunnen til at vi gjærer på lavere temperatur.

      Bare hyggelig, morsomt å se hva andre gjør.

  2. Dere skriver «Rehydrert tørrgjær er rehydrert i vørter som er nedkjølt til 20 grader»
    Dett blir det samme som å drysse tørrgjæra rett i gjæringsdunken med nedkjølt vørter.
    Rehydrer den som produsenten beskriver på sine nettsider, typisk i kokt vann kjølt ned til ca 27 grader. Da gir dere gjærcellene de beste forutsetninger for å bygge opp cellestrukturen sin med rent vann og ikke sukkerholdig vørter som kan bli for sterk kost. http://www.fermentis.com/wp-content/uploads/2012/02/SFA_US05.pdf Kjøl også vørteren ned til lavere enn gjæringstemperatur, f.eks 16 °C dersom du skal gjære på 18-19 °C og la den stige fritt opp til 18-19°C.

      1. Ja det er helt riktig, lest det samme eksperimentet. Men som mange har kommentert vedrørende den testen, så skal man ikke la det bli en sannhet bare for at han utførte en test på det.

        Men til saken, om du ikke rehydrerer i vann men i vørter, er det bare å strø den rett i vørteren i stedet for å gå veien om en liten beholder med litt vørter som du deretter blander med resten av vørteren etterpå.

        Edit: Burde har svar deg på din kommentar, slett gjerne den andre kommentaren min 🙂
        Forøvrig veldig bra side dere har laget, så følger spent med på bryggene deres i tilfelle jeg kan snappe opp noen triks. Har ikke brygget mer enn 25 batcher selv heller på 1,5 år.

        (RedaktørEdit; slettet feilplassert kommentar) 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *