Som beskrevet tidligere, var vår American Brown Ale en nedtur når jeg åpnet den etter karboneringen. Det var ikke noe futt i den overhodet. Siden den gang har flaskene fått lov å stå inne på gulv med litt varme i, samtidig som jeg har ristet dem skikkelig i håp om å vekke gjæren som lå i bunn til ny aktivitet i varmere omgivelser. Så åpnet jeg nå på nytt en flaske etter litt over en ukes lagring på denne måten og voila – det ble kullsyre og skum denne gangen!
Jeg vil fremdeles si at dette nok ikke er den beste ølen vi har laget, men den ble helt ok nå med kullsyren på plass. Det er mulig det som nå mangler for å få suksess med mørk øl er det Lars Erik har lest seg til om vannets betydning og helt spesifikt PH-verdien som må justeres for å få dette til å bli optimalt. Vi gir ikke opp, men jeg tror det kan være greit å brygge noe litt lysere saker et par ganger igjen før vi tar en ny mørk en …